NTfS 5/12
Selv tilbake i fordums tid innså Stortinget at fri meningsutveksling blant forsvarets offiserer ga et langt mer nyansert bilde i mange situasjoner, enn den informasjonen de mottok tjenesteveg. Sjømilitære Samfund og Norsk Tidsskrift for Sjøvesen er dessverre like nødvendig i dag, som det var på 1800-tallet.
Man skulle tro at det feudalske systemet døde ut for lenge siden, men de senere års begivenheter som klart viser en knebling av fri meningsutveksling mellom offiserer i forsvaret og de folkevalgte, tilsier det motsatte. Gang på gang kan man dessverre vise til hendelser hvor det kun presenteres èn vedtatt sannhet og hvilke anbefalinger som må følges. De som ytrer et annet synspunkt, blir offer for karriereutfordrende situasjoner, med beslutnings- og uttalelsesvegring som konsekvens.
Prosessen rundt FMR og Sjøheimevernet er i så henseende et eksempel av mange, hvor noen på høyt nivå hadde løsningen uten å ha den nødvendige fagkompetanse, eller så det som nødvendig å involvere personell med sjømilitær innsikt. Resultatet ble naturlig nok et dokument som så tydelig viste sine svakheter. «Landsrådet for Heimevernet er betenkt i forhold til den manglende helhet, bakgrunnsdokumentasjon, bredde og dybde i utviklingen av Heimevernets del av FMR. Etter vår kunnskap har utviklingen skjedd med et fåtall personer i Forsvarsdepartementet og Heimevernsstaben». Dette var å lese i høringsuttalelsen fra Landsrådet for Heimevernet.
Innsats- og Områdesjefene i Sjøheimevernet innså meget raskt de urovekkende konsekvensene FMR la opp til når det gjaldt Sjøheimevernet. De utarbeidet umiddelbart en egen anbefaling som ble sendt direkte til Forsvarsdepartementet og Stortinget. Dette fremstøtet gikk imidlertid ikke upåaktet hen og flere forsøk på å stoppe grasrotbevegelsen ble iverksatt. Hadde ikke Innsats- og Områdesjefene i Sjøheimevernet vært sivile borgere, kun engasjert i Heimevernet små deler av sin tid, ville nok Forsvarsledelsens uheldige anbefaling blitt sannhet i dag.
At tillit til sjefer er en nødvendighet, virker til å være et aspekt som er helt glemt. Hva skal man vel tenke når det gang på gang fremmes forslag som ikke er faglig gjennomførbart og som mangler innsikt og kunnskap som personell på utøvende nivå er i besittelse av. Det kan vel trygt sies at denne type holdninger ikke skaper tillit, men snarere bidrar til å svekke underlagt nivå sin tiltro til ledelsens situasjonsforståelse og beslutningsevne.
Den «øredøvende stillheten» som FMR ble møtt med i Forsvaret, understreker den alvorlige situasjonen vi har endt opp med. Selv om det ble gitt mange støttende ytringer til Sjøheimevernet i forbindelse med FMR, var det særdeles påfallende at ingen tok opp saken, slik at landets folkevalgte kunne fatte en avgjørelse på riktig grunnlag. I stedet ble utspillet forsøkt spilt ned og de få gangene medlemmer av forsvarsledelsen var i pressen, var for å dementere fagpersonellets konklusjoner og støtte opp om den vedtatte sannheten.
Redningen ble Sjømilitære Samfund og den støtten de gav saken. Uten Sjømilitære Samfund ville det ha vært vanskelig å gi de folkevalgte den korrekte informasjonen og konsekvensen FMR ville medføre. I anledning Sjøheimevernet, var medlemmer av Sjømilitære Samfund gjentatte ganger i direkte kontakt med de folkevalgte. Sjømilitære Samfund ble sågar invitert til å delta i Utenriks- og Forsvarskomiteens åpne høring om Langtidsplanen for Forsvaret.
Vi er alle enige i at en beslutning følges når den er fattet, men det skjer alt for ofte at det kommuniseres ut en holdning om at beslutningen er fattet før debatten er avsluttet. Det er sunt for samfunnet når offiserer med kompetanse uttrykker seg åpent om forhold i forsvaret. Det er enhver offiser sin plikt å gjøre sitt ytterste for landet. Således må urovekkende forhold gjøres tilkjenne, slik at tiltak kan iverksettes og riktige beslutninger fattes.
I så henseende må en ny vurdering gjøres vedrørende den Integrerte Strategiske Ledelsen og knytningen av flaggoffiserer opp mot det politiske nivået. Når kontakten blir for tett og karriere avhenger av «å spille på lag», ender man opp med en kultur hvor det kun uttales hva man tror de ønsker å høre, i stedet for klare og kritiske røster som forteller om konsekvenser av politiske beslutninger. Tiden da Generalinspektører og Sjøkommandører tok til motmæle mot merkelige innfall er for lengst forbi, og det må med respekt meldes at forsvarsledelsen de senere år har endret seg fra en etatsledelse til en avdeling med byråkrater som har til oppgave å håndheve en vedtatt agenda, som alt for ofte ikke står i samsvar med virkeligheten.
Av beslutninger som ble fattet på sviktende grunnlag, kan man nevne nedleggelsen av Olavsvern Orlogsstasjon hvor faglig anbefaling fra organisasjonen ble satt til side. Videre kan beslutningen om å overføre Reine-klassen fra Heimevernet til Sjøforsvaret, før nødvendige tiltak er iverksatt, også nevnes som et eksempel. Stortinget la som en forutsetning for utfasingen at ”..avviklingen av Reine-klassen i SHV skal utredes og nødvendige tiltak iverksettes før fartøyene overføres andre deler av Forsvaret.” Sannheten er at Reine-klassen er besluttet avviklet allerede 1. Januar 2013. Det er utopi og tro at de nødvendige tiltakene som må gjøres med EBA, styrkeproduksjonsorganisasjon og fartøysstruktur er spesifisert og iverksatt innen utgangen av året. Det samme kan sies om forhold som gjelder de organisatoriske prosesser som må iverksettes av hensyn til de ansatte.
At fagpersonell som siteres blir møtt med dementi av sine egne sjefer, er i seg selv et urovekkende signal. Selvsagt er ikke HV sine Innsatsstyrker fulltallige som Stortinget ønsket, da det foreligger ordre om kun 75% oppfyllingsgrad. Konsekvensen ble at HV sine I-styrker som talte 3600 mann, ble nedjustert fra 5500 stillinger til 3000 stillinger grunnet rekrutteringsvansker…
Alle som har «skoene på» vet selvsagt at Sjøforsvaret har en utfordring på personellsiden og derigjennom lav operativ status, på samme måte som I-Styrkebefalet i Heimevernet vet at han ikke har trent i 20 dager siste år. Men selv befalets evne til å telle på fingrene blir møtt med dementi og en melding om at «..dette har gitt oss meget gode innsatsstyrker.»
Tiden hvor forsvarets personell kunne stå samlet bak en forsvarsledelse, som man viste at arbeidet for et best mulig forsvar, basert på grunnleggende forståelse, kunnskap og innsikt, virker til å være forbi. I stedet for å applaudere initiativ, møtes utspill med dementi og en monolog fra en stabssjef. Forsvarsledelsen spiller seg dessverre ut på sidelinjen, når de folkevalgte ikke har tiltro til den informasjonen de får presentert. Dagens kultur skader også forholdet og tilliten innad i forsvaret. Det må derfor gjøres en endring snarest, som resulterer i en uavhengig forsvarsledelse som fremmer uhildede fagmilitære standpunkter, basert på fagkunnskap og innspill fra organisasjonen.
Forsvaret er ikke som andre etater. Forsvaret er en beredskapsorganisasjon som skal være i stand til å beskytte landet i krise og krig. Således må ledelsen fremstå med en klar røst som fremmer de fakta og anbefalinger som kan gjenkjennes i organisasjonen. Kun på den måten skapes det tillitt fra soldaten som står i fremste linje og hele veien til toppen. En militær organisasjon må ikke undergraves av skjulte agendaer og lojalitetserklæringer.
Som sagt er Sjømilitære Samfund sin eksistens mer berettiget nå, en på lenge. Det er en nødvendighet at uhildet og korrekt informasjon kommer beslutningstagere i hende og derigjennom spiller Norsk Tidsskrift for Sjøvesen en svært viktig rolle. Vi må ikke glemme at tidsskriftet ble etablert etter ønske fra Stortinget, for at uhildet informasjon og et nyansert bilde kunne komme stortingsrepresentantene i hende.
Den uheldige utviklingen i forsvaret hvor frykt og karriere benyttes for å hindre uønskede ytringer, medfører dessverre at Sjømilitære Samfund også i fremtiden må være en kilde for utilsløret sannhet, uhildet informasjon og en organisasjon som arbeider for Sjøforsvarets tarv og utvikling. Dette er et arbeid alle samvittighetsfullt må bidra til og derigjennom noe Sjøheimevernets personell i større grad må slutte seg til og støtte i fremtiden.
«Hvilke oppgaver tas ut av Sjøheimevernet slik det er i dag, hvilke oppgaver ser man for seg at dette Sjøheimevern skal ha i fremtiden og hvordan vil det kunne påvirke den beredskapen man har langs kysten.»
Sjømilitære Samfund viser til vårt brev til leder for Stortingets Utenriks og Forsvarskomite om Sjøheimevernet datert 20. januar 2012 og basert på Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR).Våre hovedinnvendinger var at Sjøheimevernet har viktige oppgaver i kystforsvaret og vil miste sin egenart hvis kommandoansvaret for taktisk ledelse og styrkeproduksjonsansvaret flyttes over til distriktssjefen som har et hovedfokus mot Heimevernet sine landbaserte oppgaver. Vi får med andre ord en mindre fleksibel kommandoordning enn den vi har i dag. Sjøheimevernet mister en tydelig sjef og det tette samarbeidet med Sjøforsvarets enheter vil svekkes. Det har vært betydelig uro i Sjøheimevernsorganisasjonen pga disse forslagene. Sjømilitære Samfund har ment og mener at dagens ordning med én sjef for Sjøheimevernet både for operative oppgaver og styrkeproduksjon bør videreføres.