Categories

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.

Forsvarsledelsens unnfallenhet

NTfS 5/12

Selv tilbake i fordums tid innså Stortinget at fri meningsutveksling blant forsvarets offiserer ga et langt mer nyansert bilde i mange situasjoner, enn den informasjonen de mottok tjenesteveg. Sjømilitære Samfund og Norsk Tidsskrift for Sjøvesen er dessverre like nødvendig i dag, som det var på 1800-tallet.

Man skulle tro at det feudalske systemet døde ut for lenge siden, men de senere års begivenheter som klart viser en knebling av fri meningsutveksling mellom offiserer i forsvaret og de folkevalgte, tilsier det motsatte. Gang på gang kan man dessverre vise til hendelser hvor det kun presenteres èn vedtatt sannhet og hvilke anbefalinger som må følges. De som ytrer et annet synspunkt, blir offer for karriereutfordrende situasjoner, med beslutnings- og uttalelsesvegring som konsekvens.

Prosessen rundt FMR og Sjøheimevernet er i så henseende et eksempel av mange, hvor noen på høyt nivå hadde løsningen uten å ha den nødvendige fagkompetanse, eller så det som nødvendig å involvere personell med sjømilitær innsikt. Resultatet ble naturlig nok et dokument som så tydelig viste sine svakheter. «Landsrådet for Heimevernet er betenkt i forhold til den manglende helhet, bakgrunnsdokumentasjon, bredde og dybde i utviklingen av Heimevernets del av FMR. Etter vår kunnskap har utviklingen skjedd med et fåtall personer i Forsvarsdepartementet og Heimevernsstaben». Dette var å lese i høringsuttalelsen fra Landsrådet for Heimevernet.

Innsats- og Områdesjefene i Sjøheimevernet innså meget raskt de urovekkende konsekvensene FMR la opp til når det gjaldt Sjøheimevernet. De utarbeidet umiddelbart en egen anbefaling som ble sendt direkte til Forsvarsdepartementet og Stortinget. Dette fremstøtet gikk imidlertid ikke upåaktet hen og flere forsøk på å stoppe grasrotbevegelsen ble iverksatt. Hadde ikke Innsats- og Områdesjefene i Sjøheimevernet vært sivile borgere, kun engasjert i Heimevernet små deler av sin tid, ville nok Forsvarsledelsens uheldige anbefaling blitt sannhet i dag.

At tillit til sjefer er en nødvendighet, virker til å være et aspekt som er helt glemt. Hva skal man vel tenke når det gang på gang fremmes forslag som ikke er faglig gjennomførbart og som mangler innsikt og kunnskap som personell på utøvende nivå er i besittelse av. Det kan vel trygt sies at denne type holdninger ikke skaper tillit, men snarere bidrar til å svekke underlagt nivå sin tiltro til ledelsens situasjonsforståelse og beslutningsevne.

Den «øredøvende stillheten» som FMR ble møtt med i Forsvaret, understreker den alvorlige situasjonen vi har endt opp med. Selv om det ble gitt mange støttende ytringer til Sjøheimevernet i forbindelse med FMR, var det særdeles påfallende at ingen tok opp saken, slik at landets folkevalgte kunne fatte en avgjørelse på riktig grunnlag. I stedet ble utspillet forsøkt spilt ned og de få gangene medlemmer av forsvarsledelsen var i pressen, var for å dementere fagpersonellets konklusjoner og støtte opp om den vedtatte sannheten.

Redningen ble Sjømilitære Samfund og den støtten de gav saken. Uten Sjømilitære Samfund ville det ha vært vanskelig å gi de folkevalgte den korrekte informasjonen og konsekvensen FMR ville medføre. I anledning Sjøheimevernet, var medlemmer av Sjømilitære Samfund gjentatte ganger i direkte kontakt med de folkevalgte. Sjømilitære Samfund ble sågar invitert til å delta i Utenriks- og Forsvarskomiteens åpne høring om Langtidsplanen for Forsvaret.

Vi er alle enige i at en beslutning følges når den er fattet, men det skjer alt for ofte at det kommuniseres ut en holdning om at beslutningen er fattet før debatten er avsluttet. Det er sunt for samfunnet når offiserer med kompetanse uttrykker seg åpent om forhold i forsvaret. Det er enhver offiser sin plikt å gjøre sitt ytterste for landet. Således må urovekkende forhold gjøres tilkjenne, slik at tiltak kan iverksettes og riktige beslutninger fattes.

I så henseende må en ny vurdering gjøres vedrørende den Integrerte Strategiske Ledelsen og knytningen av flaggoffiserer opp mot det politiske nivået. Når kontakten blir for tett og karriere avhenger av «å spille på lag», ender man opp med en kultur hvor det kun uttales hva man tror de ønsker å høre, i stedet for klare og kritiske røster som forteller om konsekvenser av politiske beslutninger. Tiden da Generalinspektører og Sjøkommandører tok til motmæle mot merkelige innfall er for lengst forbi, og det må med respekt meldes at forsvarsledelsen de senere år har endret seg fra en etatsledelse til en avdeling med byråkrater som har til oppgave å håndheve en vedtatt agenda, som alt for ofte ikke står i samsvar med virkeligheten.

Av beslutninger som ble fattet på sviktende grunnlag, kan man nevne nedleggelsen av  Olavsvern Orlogsstasjon hvor faglig anbefaling fra organisasjonen ble satt til side. Videre kan beslutningen om å overføre Reine-klassen fra Heimevernet til Sjøforsvaret, før nødvendige tiltak er iverksatt, også nevnes som et eksempel. Stortinget la som en forutsetning for utfasingen at ”..avviklingen av Reine-klassen i SHV skal utredes og nødvendige tiltak iverksettes før fartøyene overføres andre deler av Forsvaret.” Sannheten er at Reine-klassen er besluttet avviklet allerede 1. Januar 2013. Det er utopi og tro at de nødvendige tiltakene som må gjøres med EBA, styrkeproduksjonsorganisasjon og fartøysstruktur er spesifisert og iverksatt innen utgangen av året. Det samme kan sies om forhold som gjelder de organisatoriske prosesser som må iverksettes av hensyn til de ansatte.

At fagpersonell som siteres blir møtt med dementi av sine egne sjefer, er i seg selv et urovekkende signal. Selvsagt er ikke HV sine Innsatsstyrker fulltallige som Stortinget ønsket, da det foreligger ordre om kun 75% oppfyllingsgrad. Konsekvensen ble at HV sine I-styrker som talte 3600 mann, ble nedjustert fra 5500 stillinger til 3000 stillinger grunnet rekrutteringsvansker…

Alle som har «skoene på» vet selvsagt at Sjøforsvaret har en utfordring på personellsiden og derigjennom lav operativ status, på samme måte som I-Styrkebefalet i Heimevernet vet at han ikke har trent i 20 dager siste år. Men selv befalets evne til å telle på fingrene blir møtt med dementi og en melding om at «..dette har gitt oss meget gode innsatsstyrker.»

Tiden hvor forsvarets personell kunne stå samlet bak en forsvarsledelse, som man viste at arbeidet for et best mulig forsvar, basert på grunnleggende forståelse, kunnskap og innsikt, virker til å være forbi. I stedet for å applaudere initiativ, møtes utspill med dementi og en monolog fra en stabssjef. Forsvarsledelsen spiller seg dessverre ut på sidelinjen, når de folkevalgte ikke har tiltro til den informasjonen de får presentert. Dagens kultur skader også forholdet og tilliten innad i forsvaret. Det må derfor gjøres en endring snarest, som resulterer i en uavhengig forsvarsledelse som fremmer uhildede fagmilitære standpunkter, basert på fagkunnskap og innspill fra organisasjonen.

Forsvaret er ikke som andre etater. Forsvaret er en beredskapsorganisasjon som skal være i stand til å beskytte landet i krise og krig. Således må ledelsen fremstå med en klar røst som fremmer de fakta og anbefalinger som kan gjenkjennes i organisasjonen. Kun på den måten skapes det tillitt fra soldaten som står i fremste linje og hele veien til toppen. En militær organisasjon må ikke undergraves av skjulte agendaer og lojalitetserklæringer.

Som sagt er Sjømilitære Samfund sin eksistens mer berettiget nå, en på lenge. Det er en nødvendighet at uhildet og korrekt informasjon kommer beslutningstagere i hende og derigjennom spiller Norsk Tidsskrift for Sjøvesen en svært viktig rolle. Vi må ikke glemme at tidsskriftet ble etablert etter ønske fra Stortinget, for at uhildet informasjon og et nyansert bilde kunne komme stortingsrepresentantene i hende.

Den uheldige utviklingen i forsvaret hvor frykt og karriere benyttes for å hindre uønskede ytringer, medfører dessverre at Sjømilitære Samfund også i fremtiden må være en kilde for utilsløret sannhet, uhildet informasjon og en organisasjon som arbeider for Sjøforsvarets tarv og utvikling. Dette er et arbeid alle samvittighetsfullt må bidra til og derigjennom noe Sjøheimevernets personell i større grad må slutte seg til og støtte i fremtiden.

Det ubesvarte spørsmål

«Hvilke oppgaver tas ut av Sjøheimevernet slik det er i dag, hvilke oppgaver ser man for seg at dette Sjøheimevern skal ha i fremtiden og hvordan vil det kunne påvirke den beredskapen man har langs kysten.»

Spørsmålet som Repr. Omeldal (FRP) stilte til Forsvarssjefen under høringen i Utenriks- og Forsvarskomiteen den 26. april, går rett til kjernen og synliggjør svakheten med Forsvarsjefens råd.

Svaret som Forsvarssjefen ga holdt dessverre ikke samme nivå som spørsmålet. Faktisk bidro Forsvarssjefens svar til ytterligere usikkerhet rundt den sivile- og militære beredskapen langs kysten, hvis Sjøheimevernet blir nedgradert til en gummibåtflotilje til støtte for landheimevernet.

Foruten å gjenta det velkjente kvedet om at «LTP er en styrking av Heimevernet sin innsats», går Forsvarssjefen langt i å antyde at Sjøheimevernets sjørelaterte oppgaver i fremtiden skal besørges av Kystvakten, idet han uttaler at «vi har en meget god Kystvakt. Kystvakten skal bevokte kysten. De har den nødvendige kompetanse til å ta bevoktning av sjøsiden, også når HV har sine objekter nær kysten.»

Det er sterkt beklagelig at Forsvarssjefen ikke tar den sivile- og militære beredskapen langs kysten alvorlig. Kystvaktens mest sentrale oppgaver er: fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn. Hvordan ser Forsvarssjefen det for seg at Indre Kystvakt, med sine 5 fartøyer, skal kunne erstatte Sjøheimevernets landsdekkende organisasjon og nær hundre besetninger?

Norge har en meget lang kystlinje hvor majoriteten av verdiskapningen skjer. Heimevernet har i så henseende hatt som mål å bli best i kystsonen. Dette målet har passet godt med de oppgavene som Sjøheimevernet er satt til å løse. Helt siden opprettelsen i 1951 har det vært klart at den lokale kunnskapen langs kysten er viktig for å tilse at normalsituasjonen blir opprettholdt samt å sikre en militær tilstedeværelse langs hele kysten.

Grunnet de sjørelaterte oppgavene Sjøheimevernet er satt til å løse, hvilket innebefatter suverenitetshevdelse, overvåkning og kontroll samt støtte til marine og kystvakt, er det en nødvendighet at Sjøheimevernet rekrutterer fra marinens personell og befalsreserve. Et Sjøheimevern utrustet med gummibåter på tilhenger, kun til støtte av landheimevernet, har naturlig nok ikke behov for den maritime kunnskapen som Sjøheimevernet har i dag. Interessen fra befalsskoleutdannede offiserer fra Sjøforsvaret vil med ett bli borte. Samme reaksjon vil man få fra dagens personell i Innsatsstyrkene.

Forsvarssjefens vage svar bekrefter dessverre at forsvarsledelsen ikke har satt seg grundig nok inn i problemstillingen. Svaret viser i så måte at det tydeligvis ikke er gjennomført noen form for stabsmessige vurderinger rundt spørsmålsstillingen.

Kystvakten selv virker ikke til å være klar over Forsvarssjefens sine tanker. Fellesoperativt Hovedkvarter har tidligere uttalt undring og fagoffiserer etterspør nå hvilke konsekvensutredninger og stabsvurderinger som er foretatt, som underbygger konklusjonen som Forsvarssjefen nå har lagt frem for komiteen.

Således fremholder Innsats- og Områdesjefene i Sjøheimevernet at Forsvarsledelsen underkommuniserer at konsekvensen av LTP vil innebære en nedleggelse av Sjøheimevernet og en sterkt svekket sivil- og militær beredskap langs kysten, idet forsvarsledelsen kun ønsker Sjøheimevernet til objektsikring utført med gummibåter på henger.

Høringsinnspill fra Sjømilitære Samfund

Sjømilitære Samfund viser til vårt brev til leder for Stortingets Utenriks og Forsvarskomite om Sjøheimevernet datert 20. januar 2012 og basert på Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR).Våre hovedinnvendinger var at Sjøheimevernet har viktige oppgaver i kystforsvaret og vil miste sin egenart hvis kommandoansvaret for taktisk ledelse og styrkeproduksjonsansvaret flyttes over til distriktssjefen som har et hovedfokus mot Heimevernet sine landbaserte oppgaver. Vi får med andre ord en mindre fleksibel kommandoordning enn den vi har i dag. Sjøheimevernet mister en tydelig sjef og det tette samarbeidet med Sjøforsvarets enheter vil svekkes. Det har vært betydelig uro i Sjøheimevernsorganisasjonen pga disse forslagene. Sjømilitære Samfund har ment og mener at dagens ordning med én sjef for Sjøheimevernet både for operative oppgaver og styrkeproduksjon bør videreføres.

Prop.73 S(2011-2012) – Et forsvar for vår tid

Nå foreligger langtidsproposisjonen. Sjømilitære Samfund sine synspunkter er i liten grad reflektert i proposisjonen. Kommandoansvaret er foreslått flyttet fra Sjøheimevernet til distriktssjefene, styrkeproduksjonsansvaret er noe mindre klart beskrevet, men det er grunn til å anta at dette også planlegges overført slik Forsvarssjefen foreslo i FMR.

I tillegg er det 2 nye, viktige forslag i langtidsproposisjonen:

  • Reine–klassen avvikles.
  • Sjøheimevernet skal løse oppgavene med mindre båter enn i dag.

Reine-klassen ble i sin tid nærmest påtvunget Sjøheimevernet av tidligere Generalinspektør for Heimevernet og mot råd fra mange i organisasjonen. Båtene er gode til sine opplærings- og kommandooppgaver, men er dyre i drift og tar halvparten av Sjøheimevernet sitt budsjett. De oppgavene båtene løser kan gjøres på andre, enklere måter ved bruk av landbasert infrastruktur, samtidig som Reine-klassen kan leies inn av Sjøheimevernet i kortere perioder hvis båtene omdisponeres til kystvaktfartøy. Akkurat nå er imidlertid Reine-klassen avgjørende for styrkeproduksjonen i Sjøheimevernet.

Det virker umiddelbart feil å avvikle en ordning som er så ny, men i dette tilfelle støtter Sjømilitære Samfund forslaget i proposisjonen. En avvikling vil gjøre det lettere å fokusere på krise og krigsoppgavene og å sette større kraft inn mot dette.

Nåværende forslag om mindre båter vil lett kunne innebære at:

  • Sjøheimevernet i fremtiden kun skal fokusere på objektsikring
  • Sjøheimevernet skal utrustes med småbåter på henger
  • Antall Sjøheimevernsområder vil nedjusteres da proposisjonen ikke har ambisjon om et Sjøheimevern langs hele kysten

Dette er i så fall en sterk svekkelse av det Sjøheimevern vi har hatt hittil. Som Sjømilitære Samfund påpekte i tidligere brev, har avdelingen en rekke oppgaver i krise og krig langs hele kysten og i sterkt samarbeid med Sjøforsvarets enheter. Det gjelder kystovervåkning, bording, vakthold, meldetjeneste og fremskutte taktiske operasjoner. Slik som proposisjonen fremstår ser det ut som om disse oppgavene faller bort og Sjøheimevernet vil sitte igjen med kun objektsikringsansvaret. Dette vil bety en betydelig svekket beredskap langs kysten også ifm terroranslag eller antiterrortiltak.

Drøfting
Det er en viss logikk i forslaget både fra FMR og i LTP. Det ser ut i LTP at vi skal ha et annet og mye mindre Sjøheimevern i fremtiden. Et Sjøheimevern som ikke skal ha oppgaver som idag, langs hele kysten, men konsentreres om objektsikring av nøkkelpunkter med sjøside. Et slikt Sjøheimevern trenger neppe egen sjef og eget kommandoansvar eller tette linjer til FOH. De trenger ikke Reine-klassen for å øve og de trenger ikke Hårek og Gyda klasse innsatsbåtene. Et slikt Sjøheimevern kan derfor med fordel ledes fra distriktssjefens hovedkvarter. Sjømilitære Samfund frykter at det som foreslås ikke er mindre enn starten på avvikling av Sjøheimevernet i nåværende form. Organisasjonens ansatte har lenge hatt en følelse av at det var dette som ville skje.

Konklusjon
Sjømilitære Samfund mener LTP på dette området svekker militær innsats i kystsonen og innebærer en avvikling av det Sjøheimevern vi kjenner i dag. Teksten i proposisjonen sier ikke dette rett ut, men innholdet gir dette som resultat. Vi anbefaler derfor Stortinget om å gjøre endringer på den delen av LTP som omhandler Sjøheimevernet, slik at i tillegg til objektsikring så videreføres dagens oppgaver basert på relevante og sjødyktige fartøy og med en tydelig sjef for styrken.

Bjørn Krohn
Generalsekretær
Sjømilitære Samfund

Innholdet i denne posten er hentet fra www.shvif.org

Brev fra Innsats- og Områdesjefene i Sjøheimevernet

Fra; Innsats- og Områdesjefene i Sjøheimevernet

Til; Forsvarsdepartementet, Utenriks- og Forsvarskomiteen, Landsrådet for Heimevernet

Kopi til; Ref. distribusjonsliste

Vår dato; 13.04.2012

Nedleggelsen av Sjøheimevernet

Den 23. mars ble Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) fremlagt, med økte tildelinger til HV samt en opprettholdelse av Distriktstrukturen og HV Skolen. Dog er det et faktum at LTP forverrer situasjonen vedrørende Sjøheimevernet (SHV). Innsats- og Områdesjefene i SHV fremholder at LTP vil bety en nedleggelse av SHV. Konsekvensene er godt synliggjort i en kort film som kan sees på følgende link; www.shvif.org

Generalinspektøren for Heimevernet bekreftet på et møte med de tillitsvalgte den 29. mars, at LTP legger opp til at SHV kun skal benyttes til objektsikring og at det fremtidige SHV kun skal operere med mindre båter på henger.

Objektsikring er en viktig oppgave i dagens trusselbilde, som SHV kan bidra til på samme måte som i dag. Det som er tydelig er at SHV ikke er blitt vurdert opp mot de sjørelaterte oppgavene som SHV har løst siden opprettelsen i 1951. SHV sine primære oppgaver har vært og må forbli overvåkning og rapportering i territorialfarvannet, støtte til marien og kystvakten ifm suverenitetshevdelse samt å være et supplement til disse ved krise. SHV sine 2000 mann og nær 100 besetninger kan ikke erstattes av 5 fartøyer fra Indre Kystvakt eller Kystjegerkommandoen som noen tror. LTP vil således resultere i at kysten ligger åpen, uten kapasiteter til overvåking, rapportering og suverenitetshevdelse, når Marinen og KV disponeres til kritiske områder ved krise. Videre vil SHV heller ikke være i stand til å støtte det sivile samfunn i situasjoner som «Full City» eller storflommer grunnet den svekkede fartøysstrukturen som LTP legger opp, idet fremtidens SHV kun skal benytte gummibåter på henger.

Et fremtidig «SHV» med gummibåter på henger, kun til støtte for landheimevernet, vil innebære en kraftig svekkelse av beredskapen langs kysten. Svekkelsen av beredskapen blir enda tydeligere når Heimevernstabens egen utredning har konkludert med at det kun er 5 av 17 områder som har objekter verdt å sikre (Kategori 1).

Innsats- og Områdesjefene i SHV fremholder at konsekvensen av LTP vil være at de øvrige 12 områdene nedlegges, samt at SHV Innsatsstyrkene avvikles. Dette da I-Styrkekonseptet i SHV ikke har fokus på objektsikring og at elementene SHV I-Styrkene har i dag (Bording, Dykking, Flerbruksfartøy, Hurtigbåter) ikke er tenkt opprettholdt.

Videre tvang innføringen av Reineklassen frem en fjerning av eiendom, bygg- og anlegg (EBA) samt lokale kadrer i SHV. En øyeblikkelig utfasing av Reineklassen vil innebære en umiddelbar kritisk mangel på støtte og EBA i hele SHV og vil lamme styrkeproduksjonen fullstendig. Det må derfor gjenopprettes en effektiv Kadre- og EBA struktur i SHV til erstatning for Reineklassen, hvilket må være på plass før Reineklassen trekkes ut av strukturen.

Det er derfor all grunn til å stille spørsmål ved den svekkede beredskapen som dagens LTP vil medføre.

Samtlige Innsats- og Områdesjefer i SHV roper med dette et varsku og anbefaler således at Dagens sjørelaterte oppgaver videreføres med relevante fartøy, for å opprettholde den sivile og militære beredskapen langs kysten. Innsats- og Områdestrukturen i SHV opprettholdes i en selvstendig struktur. Operativ ledelse tillegges SHVKDO for å sikre én helhetlig kompetent ledelse under FOH, i stedet for den foreslåtte fragmenterte ledelsen under flere HV distrikter. Fire SHV-kadrer på hver I-Styrke opprettes og underlegges SHVKDO som også støtter SHV Områdene lokalt.

Signert 13. april 2012 av samtlige Innsats- og Områdesjefer i Sjøheimevernet

Brevet kan leses i sin helhet her…

Innhold i denne posten er hentet fra www.shvif.org