«Hvilke oppgaver tas ut av Sjøheimevernet slik det er i dag, hvilke oppgaver ser man for seg at dette Sjøheimevern skal ha i fremtiden og hvordan vil det kunne påvirke den beredskapen man har langs kysten.»
Spørsmålet som Repr. Omeldal (FRP) stilte til Forsvarssjefen under høringen i Utenriks- og Forsvarskomiteen den 26. april, går rett til kjernen og synliggjør svakheten med Forsvarsjefens råd.
Svaret som Forsvarssjefen ga holdt dessverre ikke samme nivå som spørsmålet. Faktisk bidro Forsvarssjefens svar til ytterligere usikkerhet rundt den sivile- og militære beredskapen langs kysten, hvis Sjøheimevernet blir nedgradert til en gummibåtflotilje til støtte for landheimevernet.
Foruten å gjenta det velkjente kvedet om at «LTP er en styrking av Heimevernet sin innsats», går Forsvarssjefen langt i å antyde at Sjøheimevernets sjørelaterte oppgaver i fremtiden skal besørges av Kystvakten, idet han uttaler at «vi har en meget god Kystvakt. Kystvakten skal bevokte kysten. De har den nødvendige kompetanse til å ta bevoktning av sjøsiden, også når HV har sine objekter nær kysten.»
Det er sterkt beklagelig at Forsvarssjefen ikke tar den sivile- og militære beredskapen langs kysten alvorlig. Kystvaktens mest sentrale oppgaver er: fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn. Hvordan ser Forsvarssjefen det for seg at Indre Kystvakt, med sine 5 fartøyer, skal kunne erstatte Sjøheimevernets landsdekkende organisasjon og nær hundre besetninger?
Norge har en meget lang kystlinje hvor majoriteten av verdiskapningen skjer. Heimevernet har i så henseende hatt som mål å bli best i kystsonen. Dette målet har passet godt med de oppgavene som Sjøheimevernet er satt til å løse. Helt siden opprettelsen i 1951 har det vært klart at den lokale kunnskapen langs kysten er viktig for å tilse at normalsituasjonen blir opprettholdt samt å sikre en militær tilstedeværelse langs hele kysten.
Grunnet de sjørelaterte oppgavene Sjøheimevernet er satt til å løse, hvilket innebefatter suverenitetshevdelse, overvåkning og kontroll samt støtte til marine og kystvakt, er det en nødvendighet at Sjøheimevernet rekrutterer fra marinens personell og befalsreserve. Et Sjøheimevern utrustet med gummibåter på tilhenger, kun til støtte av landheimevernet, har naturlig nok ikke behov for den maritime kunnskapen som Sjøheimevernet har i dag. Interessen fra befalsskoleutdannede offiserer fra Sjøforsvaret vil med ett bli borte. Samme reaksjon vil man få fra dagens personell i Innsatsstyrkene.
Forsvarssjefens vage svar bekrefter dessverre at forsvarsledelsen ikke har satt seg grundig nok inn i problemstillingen. Svaret viser i så måte at det tydeligvis ikke er gjennomført noen form for stabsmessige vurderinger rundt spørsmålsstillingen.
Kystvakten selv virker ikke til å være klar over Forsvarssjefens sine tanker. Fellesoperativt Hovedkvarter har tidligere uttalt undring og fagoffiserer etterspør nå hvilke konsekvensutredninger og stabsvurderinger som er foretatt, som underbygger konklusjonen som Forsvarssjefen nå har lagt frem for komiteen.
Således fremholder Innsats- og Områdesjefene i Sjøheimevernet at Forsvarsledelsen underkommuniserer at konsekvensen av LTP vil innebære en nedleggelse av Sjøheimevernet og en sterkt svekket sivil- og militær beredskap langs kysten, idet forsvarsledelsen kun ønsker Sjøheimevernet til objektsikring utført med gummibåter på henger.
Sjømilitære Samfund viser til vårt brev til leder for Stortingets Utenriks og Forsvarskomite om Sjøheimevernet datert 20. januar 2012 og basert på Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR).Våre hovedinnvendinger var at Sjøheimevernet har viktige oppgaver i kystforsvaret og vil miste sin egenart hvis kommandoansvaret for taktisk ledelse og styrkeproduksjonsansvaret flyttes over til distriktssjefen som har et hovedfokus mot Heimevernet sine landbaserte oppgaver. Vi får med andre ord en mindre fleksibel kommandoordning enn den vi har i dag. Sjøheimevernet mister en tydelig sjef og det tette samarbeidet med Sjøforsvarets enheter vil svekkes. Det har vært betydelig uro i Sjøheimevernsorganisasjonen pga disse forslagene. Sjømilitære Samfund har ment og mener at dagens ordning med én sjef for Sjøheimevernet både for operative oppgaver og styrkeproduksjon bør videreføres.
